Psykodynamisk psykoterapi

Hva innebærer den psykodynamiske metode i praksis?

Til forskjell fra terapier som har fokus på åå redusere pasientens symptomer ved hjelp av konkrete teknikker ( kognitiv terapi, atferdsterapi) er man i en psykodynamisk terapiprosess opptatt av å forstå de psykologiske mekanismer som symptomene kan være et uttrykk for. Selv om man tar utgangspunkt i den konkrete problemstillingen / diagnosen som pasienten opplever som problemet, vil terapien grunnleggende ha til hensikt å endre pasientens selvopplevelse, reaksjons- og relasjonsmønstre eller mestringsstrategier som ikke lenger er til hjelp.

Noen psykoterapiretninger innen den psykodynamiske tradisjon har spesialisert seg på å arbeide innen for en relativt kort og avgrenset tidsramme. I mange tilfeller kan dette være en nyttig og effektiv tilnærmning.

Samtidig gjør mange seg den erfaringen, at det er vel verd å gi seg selv muligheten for å la en prosess utvikle seg over tid. Personlig vekst tar tid, og ikke alt kan komprimeres. Ofte vil den prosessen som får lov å utfolde seg over tid, kunne føre med seg en mer dyptgripende forandring og åpne for nye utviklingsområder man ikke i utgangspunktet hadde tenkt på. Å la prosessen gå i eget tempo uten på forhånd å definere en tidsramme, kan få stor betydning for opplevd livskvalitet.



Hva er psykodynamisk psykoterapi?



Psykodynamisk psykoterapi er både betegnelsen for en metode, og samtidig en betegnelse for en retning / tradisjon innen psykoterapifeltet som omfatter forskjellige "skoler" med varierende fokus, stil og tidsramme for behandlingen. Disse terapiformer har det til felles at de har sine røtter tilbake til grunnleggeren av psykoanalysen, Sigmund Freud, som i dag av mange anses for å være opphavsmannen til en forståelse av menneskesinnet, som er blitt en del av vår felles kulturarv og menneskesyn. Sentralt i dette menneskesynet er en tenkning om følelsers betydning og en tenkning om det såkaldt "ubevisste".



Den psykodynamiske tradisjonen har vært i stadig utvikling de gjennom de siste 100 årene og har således stadig tatt inn den kunnskapen og erfaringen som forskning og klinikk har samlet og utviklet. Sammenfattende kan essensen i psykodynamisk tenkning formuleres slik:

Følelsesmessige erfaringer vi har med oss fra tidlig i livet, bevisste og ubevisste, preger og påvirker oss mer enn vi er klar over. Det å ”få tak i” det som er ubevisst kan hjelpe oss til å bedre forstå egne savn, lengsler, behov og motiver. Gjennom samtale og utforskning sammen med terapeuten, og gjennom den prosessen som skjer i timene mellom deg og terapeuten, kan du få hjelp til å erfare og oppdage sammenhenger og sortere det som kan oppleves forvirrende. Slik blir du bedre kjent med deg selv. Samtidig vil den prosessen som oppstår i terapien, ofte bidra til en indre vekst og en personlighetsutvikling som kan medføre at det før så fastlåste og vanskelige kan forandre seg.

Anna Szulc Psykologpraksis


Spesialist i klinisk psykologi

barn, ungdom og voksne


Spesialist i klinisk psykologi med psykoterapi


Dipl. Gruppeanalytiker

Finnes det dokumentasjon for at tilnærmningen og metoden har effekt?

Det finnes talrike studier og metastudier som dokumenterer effekt av psykoterapi generelt. Det er samtidig mye uenighet i forskningsfeltet i forhold til effekten av konkrete metoder, noe som kan ha sammenheng med såvel teoretiske preferanser som - i et større perspektiv - også økonomiske interesser. Det er også uenigheter i forhold til hvilke eventuelle metoder som har effekt i forhold til konkrete symptombilder og diagnoser, likesom det også er uenigheter om hvorvidt effekten knyttet til tidsavgrensede behandlingsmetoder holder seg over tid. Det er imidlertid i dag god dokumentasjon for effekten av psykodynamisk psykoterapi, også sammenlignet med bruk av antidepressiva. Det vises i det følgende til sitat fra internettside til Institutt for Psykoterapi som utdanner psykologer og leger innen denne tradisjonen, samt til nedenfor oppførte referanser:


"Selv om dataene slett ikke er entydige, viser forskningen kort oppsummert at pasienter som har gått i psykodynamisk langtidsterapi og psykoanalyse har effekt utover symptomlindring. Funnene viser bedret sosial tilpasning og arbeidsmessig fungering, bedret selvfølelse og øket evne til å forholde seg til vanskelige følelser og psykiske belastninger. Flere studier viser også redusert sykefravær og mindre bruk av offentlig helsetjeneste.  Etterundersøkelser viser at positive resultater ser ut til å holde seg og at bedring og selvutvikling kan fortsette etter terapislutt. Psykoterapiforskningen viser dessuten at en god allianse er en forutsetning for et godt resultat."


Referanser:

Abbass AA, Kisely SR, Town JM, Leichsenring F, Driessen E, De Maat S, Gerber A, Dekker J, Rabung S, Rusalovska S, Crowe E:

Short-term psychodynamic psychotherapies for common mental disorders (Review), The Cochrane Library, 2014, Issue 7

Leichsenring, F., og Rabung, S. (2008). Effectiveness of long-term psychodynamic psychotherapy. A meta – analysis. Journal of the American Medical Association, 300, 1551–1565.

Levy, Raymond A., Ablon, J. Stuart, Kächele, Horst (Eds.) (2012): Psychodynamic Psychotherapy Research

Evidence-Based Practice and Practice-Based Evidence.

Shedler, J. (2010). The efficacy of psychodynamic psychotherapy. American Psychologist, 65, 98–109.

Anna M. Szulc

Anna Szulc Psykologpraksis

Bygdøy Allé 21

0262 Oslo

Epost: psykolog@annaszulc.no

Tlf: 917 92 543

Org.nr.: 985828490

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. ©  Anna M. Szulc