Den psykodynamiske tradisjonen har vært i stadig utvikling de gjennom de siste 100 årene og har således stadig tatt inn den kunnskapen og erfaringen som forskning og klinikk har samlet og utviklet. Sammenfattende kan essensen i psykodynamisk tenkning formuleres slik:

Følelsesmessige erfaringer vi har med oss fra tidlig i livet, bevisste og ubevisste, preger og påvirker oss mer enn vi er klar over. Det å ”få tak i” det som er ubevisst kan hjelpe oss til å bedre forstå egne savn, lengsler, behov og motiver. Gjennom samtale og utforskning sammen med terapeuten, og gjennom den prosessen som skjer i timene mellom deg og terapeuten, kan du få hjelp til å erfare og oppdage sammenhenger og sortere det som kan oppleves forvirrende. Slik blir du bedre kjent med deg selv. Samtidig vil den prosessen som oppstår i terapien, ofte bidra til en indre vekst og en personlighetsutvikling som kan medføre at det før så fastlåste og vanskelige kan forandre seg.

Finnes det dokumentasjon for at tilnærmningen og metoden har effekt?

Det finnes talrike studier og metastudier som dokumenterer effekt av psykoterapi generelt. Det er samtidig mye uenighet i forskningsfeltet i forhold til effekten av konkrete metoder, noe som kan ha sammenheng med såvel teoretiske preferanser som - i et større perspektiv - også økonomiske interesser. Det er også uenigheter i forhold til hvilke eventuelle metoder som har effekt i forhold til konkrete symptombilder og diagnoser, likesom det også er uenigheter om hvorvidt effekten knyttet til tidsavgrensede behandlingsmetoder holder seg over tid. Det er imidlertid i dag god dokumentasjon for effekten av psykodynamisk psykoterapi, også sammenlignet med bruk av antidepressiva. Det vises i det følgende til sitat fra internettside til Institutt for Psykoterapi som utdanner psykologer og leger innen denne tradisjonen, samt til nedenfor oppførte referanser:

"Selv om dataene slett ikke er entydige, viser forskningen kort oppsummert at pasienter som har gått i psykodynamisk langtidsterapi og psykoanalyse har effekt utover symptomlindring. Funnene viser bedret sosial tilpasning og arbeidsmessig fungering, bedret selvfølelse og øket evne til å forholde seg til vanskelige følelser og psykiske belastninger. Flere studier viser også redusert sykefravær og mindre bruk av offentlig helsetjeneste.  Etterundersøkelser viser at positive resultater ser ut til å holde seg og at bedring og selvutvikling kan fortsette etter terapislutt. Psykoterapiforskningen viser dessuten at en god allianse er en forutsetning for et godt resultat."

Referanser:

Abbass AA, Kisely SR, Town JM, Leichsenring F, Driessen E, De Maat S, Gerber A, Dekker J, Rabung S, Rusalovska S, Crowe E:

Short-term psychodynamic psychotherapies for common mental disorders (Review), The Cochrane Library, 2014, Issue 7

Leichsenring, F., og Rabung, S. (2008). Effectiveness of long-term psychodynamic psychotherapy. A meta – analysis. Journal of the American Medical Association, 300, 1551–1565.

Levy, Raymond A., Ablon, J. Stuart, Kächele, Horst (Eds.) (2012): Psychodynamic Psychotherapy Research

Evidence-Based Practice and Practice-Based Evidence.

Shedler, J. (2010). The efficacy of psychodynamic psychotherapy. American Psychologist, 65, 98–109.